Skal vi feire jul på barnas premisser, hører ikke alkohol hjemme, sa folkehelsedirektøren i Agder til NRK her om dagen, og ga meg som også er opptatt av dette, en ide. Barn opplever det ikke positivt når foreldre får «lykkepromille», sa direktøren. Foreldre som forandrer seg, setter vanskelige spor i barnesinn.

Heldigvis er det mange foreldre som forstår det, og lar være å drikke når barna er med. Men vi besteforeldre, onkler, tanter og andre voksne som deltar i familiens julefeiring, må også huske det.

I kampanjen Hvit jul oppfordrer vi alle som feirer jul med barn til å velge alkoholfritt. Barn trives best og har det best med edru voksne.

Men hvordan skal vi kose oss og ha det gøy når vi dropper alkoholen? Det kan barnehøyde hjelpe oss med. Barnehøyde er mer enn å la være å drikke.

Når vi går over i barnehøyde, kan vi oppleve verden på samme måte som et barn. Alle har vi vært barn, og vi har et barn i vårt indre så lenge vi lever. Noen ganger tyter det ut av seg selv med sider som kan være vanskelige å håndtere. Men det har også positive sider vi kan hente frem.

Du husker kanskje at da barnet som ble født julenatt, ble voksen, satte han opp barn som forbilder og sa at vi måtte bli som barn. Hva mente han egentlig med det? Mange har tenkt på det i århundrene som fulgte.

Hva er det som er så unikt med de små barna? De lever i nuet – de grubler ikke over det som hendte i går og de bekymrer seg ikke for morgendagen.

Nuet er akkurat nå her jeg sitter. Jeg ser meg omkring og ser kommoden foran meg som er rød med svarte knotter som kaster en svak skygge under seg, og den lyse gardinen over vinduet som bølger svakt frem og tilbake. Utenfor vinduet er det mørkt med mange lysende prikker. Jeg snur meg og ser mannen min som sitter bøyd over mobilen sin. Han ser opp. Jeg skal til å snakke i vei, men så ser jeg på han og legger merke til han - et levende menneske som meg selv. Faktisk det viktigste mennesket i verden (for meg).

Han er opptatt av det som skjer i vårt indre. Vi tenker hele tiden, sier han – vi funderer på noe som har skjedd, legger planer, finner løsninger, vurderer oss selv og er opptatt av hva andre synes om oss. Enten er vi i fortiden, eller i fremtiden – veldig sjelden i nuet. Men det er jo bare det vi har, sier han og ser på meg.

Vi kan trene på å være mer i nuet ved å legge merke til det som er rundt oss akkurat nå. Se, høre, lukte, smake, kjenne – sette alle sansene i sving og følge med på det de registrerer. I jula er det ekstra mye vakkert rundt oss som er fint å ta inn, og som vil gjøre oss godt. Barna kan det – de lever med i det som skjer – gleder seg og fryder seg – ikke fordi de har bestemt seg for at nå skal vi kose oss og ha det gøy. Det samme vil skje med oss når vi er med i det som skjer rundt oss.

Opp gjennom tidene har dette vært et tema innenfor religion, filosofi og psykologi. I dag er det utviklet ulike mentale teknikker vi kan lære oss for å bli god på det. Men det er ingenting i veien for at vi kan begynne i dag – bare helt enkelt ved å se oss rundt og bli klar over at nuet er her der den enkelte av oss er akkurat nå.

Da får vi jul i barnehøyde med kos, glede og julestemning for alle.

Gledelig jul!

«Hvit jul» er en kampanje som drives av organisasjonene IOGT, JUBA og Juvente med støtte fra Helsedirektoratet.

Innlegget er publisert i Romerikes Blad 20. desember 2021